Sarah Abouzelof

Mr & Mrs Baker

  • Skrevet 01.10.2017 klokka 13:58
  • Kategori: Personlig

N er det over ett r siden sist jeg la ut ett innlegg her p bloggen. Jeg har ikke vrt s flink til oppdatere, obviously.

Mye har skjedd siden den gang. Husker dere kanskje at jeg skulle p Backpacking? Jeg skulle jo blogge hele turen, men det ble det ingenting av. Jeg nt hvert sekund av turen da, og det eneste sosiale mediet vi oppdaterte var en privat side vi hadde laget p Facebook, kun for venner og familie. Jeg kan jo kanskje fortelle litt om turen, for jeg sitter jo med s mange gode minner som jeg ikke har delt. Jeg har ikke engang vist familie og venner s mange bilder eller videoer fra turen. Helt rlig s sitter jeg her n og lurer p hvorfor ikke. S kanskje jeg kan dele litt her p bloggen? Det blir i sfall i ett annet innlegg. 

I dette innlegget vil jeg heller fortelle litt om livet mitt generelt. Hvordan jeg har det, hva som har skjedd siden sist jeg blogget osv.
I skrivende stund sitter jeg hjemme hos mamma, i den nye relappstolen fra IKEA som vi kjpte for noen dager siden. Macn er p fanget, TVn er p, 24 timer detox i gang og en ring p fingeren. Ikke hvilken som helst ring, men en giftering!! Kall meg Mrs Baker! Eller, jeg har ikke offisielt byttet navn enda, men som dere sikkert skjnner- Ja, jeg er gift! Mannen min heter Jerome Baker, 21 r, Jamaicaner. Kan dere gjette hvordan vi mttes? Tro det eller ei, men Jamaica var frste stopp p turen til Susann og meg. Der mtte jeg Jerome! Jeg hadde aldri i mitt liv forestilt meg at jeg skulle mte noen p Jamaica, av alle steder! heller ikke p en Backpacking tur. Det viser bare hvor uforutsigbart livet er, og uansett hva man planlegger kan man ikke unng skjebnen. 

Jerome og jeg har for det meste hatt ett vanskelig avstandsforhold. Det gikk 8-9 mnd fra vi mttes frste gang til vi mttes igjen. Det hres kanskje veldig rart ut for de fleste, men av en eller annen grunn klarte vi ikke gi slipp p hverandre. 26 Desember 2016, etter ca 9 mnd med telefonsamtaler, face-time og tekstmeldinger, dro jeg ned til Jamaica igjen for mte Jerome. Der tilbragte vi 3 uker sammen fr jeg reiste tilbake til kalde Norge. Vi hadde det kjempe fint sammen og jeg koste meg masse! Selv om vi kun hadde tilbragt ca 10 dager med hverandre fr jeg s han igjen, fltes alt riktig. 

Ikke lenge etter at jeg kom hjem igjen skte vi om turist visum til Jerome slik at han kunne komme og tilbringe sommeren 2017 her i Norge med meg, og mte familie og venner. Jeg mtte noe av hans familie selv da jeg var p Jamaica, nydelig gjeng! 
Han fikk sknaden innvilget og kom oppover til Norge i slutten av April. Her tilbragte vi hele 2 mnd sammen. I lpet av de to mnd rakk jeg vise han litt av Norge, vi dro til Sverige, fant p masse rart og koste oss veldig. Vi giftet oss 27 Juni 2017, med min nrmeste familie og bestevenn. Det var ikke ett stort bryllup, heller ikke veldig tradisjonelt, men det var fint og ekte. Var veldig surrealistisk egentlig. Alt gikk s fort, og jeg hadde gitt beskjed til familie bare 10 dager fr bryllupet at vi skulle gifte oss, s det kom nok som ett lite sjokk for alle, men de var veldig stttende og synes nok det var veldig koselig. 

22 Juli reiste Jerome tilbake til Jamaica. Veldig, veldig trist. Forestill deg mannen du elsker reiser fra deg og du vet ikke hvor lang tid det tar fr dere skal se hverandre igjen! P toppen av det hele, avstandsforhold er IKKE lett, det kan jeg bare skrive under p. Men s lenge begge parter er 100% dedikert, og str p samme side- funker det som regel helt fint. Vi har skt om familiegjenforening og han fikk den heldigvis godkjent, s jeg er super happy! Eneste som gjenstr er visumet han m ha for komme inn i Norge. Den prosessen er allerede i gang men den tar lengre tid enn hva vi forventet. Jeg har allerede bestilt flybillett til han 10 Oktober, men m nok endre den :( Uansett, s er det ikke lenge igjen til vi ser hverandre. Jeg gleder meg sykt mye! Nr han kommer hit kan vi endelig starte livet vres sammen..

Jeg vil ikke skrive alt for detaljert, innlegget hadde blitt alt for langt. Men jeg er som dere sikkert har skjnt lykkelig, spent og utlmodig her jeg sitter og venter p min kjre <3 

P.S Vi lagde ogs en YouTube kanal sammen hvor vi vlogger og lager litt forskjellige videoer. Den er p engelsk, derfor jeg tenker og starte blogge igjen her p norsk slik at jeg kan gi fra meg en norsk oppdatering i ny og ne. Blir nok ikke daglig blogging eller vlogging, men skal prve mitt beste. Jeg har ikke vlogget s mye etter at Jerome reiste tilbake til Jamaica, men nr han kommer tilbake skal vi starte igjen. Hper dere nsker flge oss p vr reise sammen, og bli en del av THE BAKER FAMILY!! SUBSCRIBE gjerne p kanalen vr, legg igjen kommentarer og lik. Dere er alle hjertelig velkomne! <3


Trykk HER for komme til YouTube kanalen vr!

Faded

  • Skrevet 10.01.2016 klokka 13:05
  • Kategori: Musikk



xoxo

Skjerp dere!

Wow, jeg er helt sjokkert. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Frst fremst vil jeg bare si at sosiale medier skremmer meg. Vi er s avhengige av det at vi forvandles til monstre, no joke. Det er lettere f tilgang til nyheter og saker fra hele verden, noe som igjen gjr det lettere for folk dmme nasjonalt og internasjonalt om alt og ingenting.

Jeg har tenkt mye p dette de siste mnedene p grunn av atdet har vrt s stort fokus p dette med flyktninger osv. Da dette var "hot" snakke om i 2015, fikk jeg se sanne sider av mange kjente og ukjente, som jeg ikke likte. Fr var jeg aldri "fan" av lese kommentarer p nyhets innlegg og andre delte artikler p Facebook o.l, men det har blitt til en drlig uvane n, fordi jeg er rystet over hva folk kan finne p f ut av seg i disse kommentarfeltene. Ikke minst VOKSNE mennesker! Det jeg leser er en form av hning, mobbing, bedrevitere som skal lre deg bde det ene og det andre, og dytte sine personlige synspunkter og meninger, koste hva det koste vil, opp i ansiktet p deg. Det er s viktig for Ola og Kari Nordmann f minnet oss alle p at janteloven eksisterer, og at "so and so" ikke har rett p ditt og datt, og at alle disse forskjellige hjernedde blondinene av norske kjendiser og annet "pakk" kan dra til helvete og d! Serist? Er det dette vi har kommet tili 2016? Hvor kommer alt dette hatet og sinnet fra? Hvor gikk det s galt? Er det fordi det er s lett i ntid f sagt hva man mener uten at man halshugges? Men hvorfor skal man mene s mye og halshugge andre selv?

Jeg fr vondt i magen nr jeg leser i kommentarfelt. Det er s mye ignoranse, hat, stygt og slemt prat at jeg bli rett og slett lei meg p menneskers vegne. Kommer de fra en s drlig bakgrunn at de virkelig m delegge noen andre sindag for selv fle seg bedre? Hva skjer?Eier ikke folk skam lenger? Jeg har blitt lrt at, har man ikke noe positivt eller konstruktivt si p en pen mte trenger man ikke si noe i det hele tatt. Uheldigvis tenker ikke alle p den mten.. S lurer man p hvorfor barn mobber...

Dette er brutalt folkens. Det er nok av mobbing, krig og negativitet ellers her i verden, kan man ikke bruke de sosiale fenomener til noe bra? Vre gode forbilder? Greit at man kan dele meninger og ha diskusjoner hvor man ytrer meninger, men man trenger ikke alltid sette ting p spissen, eller f andre til fle seg drlig bare fordi man skal f frem et poeng! Det er en stor forskjell p bruke sin ytringsfrihet til noe fornuftig og missbruke den p snn ekkel og kvalm oppfrsel.



Er det noe man overhode ikke liker, ignorer det. Det er ikke s vanskelig, jeg lover! Vil dere ha ett lite kurs i hvordan det gjres? *Les innlegg - ha en mening - si den lavt til deg selv - scroll videre* Voila.. lynkurs i folkeskikk.

Jeg kom over ett innlegg TV2 Nyhetene delte p FB-siden deres om Sophie Elise og Robin som har gjort det slutt. Her var det ikke mange blide kommentarer for si det snn. Voksne og eldre mennesker som ikke interesserer seg i denne saken bare M f sagt i kommentarfeltet at dette er noe faenskap som ikke burde legges ut, at folk ikke interesserer seg for snne saker, det er urett at disse to fr oppmerksomhet i media. "Tenker ikke TV2 p alle de andre bruddene og skilsmissene i Norge, hvorfor fr ikke de oppmerksomhet?".. Serist? Tror de har mistet ett godt poeng, det er at p FB finnes det alt fra 13-ringer og oppover som faktisk liker f med seg litt sladder fra jevnaldrende jenter og ungdommer akkurat som de voksne liker artikler om, hva enn de mtte like! "The world does not revolve around one person, or one group of people!" Husk det...

Vi har alle lov til mene forskjellige ting. Vi er alle forskjellige, men samtidig s like. Vre forskjeller betyr ikke at man m hate p hverandre, det gir mer mening at vre forskjeller skal lre hverandre, inspirere og f oss til sette pris p at vi ikke er like, at vi alle har egne srpreg og brer det med stolthet. Ikke negativitet, nedlatende ord og hat.. Hadde det vrt mulig fjerne alt av hat, p en eller annen mte, hadde jeg gjort det om jeg s mtte ofre meg selv. Verden gr under p grunn av oss, menneskeligheten, kjrlighet dyreliv, klima.. Alt delegges av oss. Vi er ett korn i ettuendeligunivers som ikke kan forklares. Vi er alle i samme bt. Kan vi ikke bare seile skuta i ro og fred? NEI tydeligvis ikke, det er alltid noen som skal delegge harmoni. Det finnes godhet i verden, da finnes det ogs ondskap, dessverre...


Jeg kunne skrevet om alt dette i flere timer, men tror jeg har ftt frem det viktigste poenget mitt og jeg hper dere skjnner hva jeg mener. Hvis ikke gr jeg i dybden og skriver ett mer utfyllende innlegg om akkurat dette med nettvett, for de av dere som ikke har skjnt det enda.

Uansett om det gjelder hat i kommentarfelt, real life, rasisme, mobbing, uenigheter --- Spre alltid kjrlighet, glede og positivitet. Vr ydmyk. Er det noe i livet ditt du ikke er lykkelig med, finn ut hva det er og gjr endringer. Ett menneske som har ro og lykke i eget sinn, tar ikke hat ut mot andre...

xoxo

I overkant ivrig

Jeg burde egentlig sove, men jeg klarer ikke! Det er s spennende ske p alle destinasjonene vi skal reise til, finne ut av hva vi kan gjre, lage liste over hva jeg trenger osv. Tror jeg er i overkant ivrig p denne reisen, hadde det ikke vrt for at jeg ikke har "backpacker" sekken min enda, hadde jeg allerede pakket ferdig... Jeg elsker reise og hele prosessen med pakke og planlegge er noe jeg elsker! N skal det sies at Susann minnet meg p hvor kort tid det er til vi reiser og det var da det gikk opp for meg at vi har jo ikke ordnet med Visum eller reiseforsikring enda (hvertfall jeg). Tar meg av alt dette denne uken s jeg slipper stresse med det siden. Greit ha alt i boks og planlagt!


Kjpte meg en Ox Red Knken sekk(kjpt p Fjellreven i Karl Johan), Dark Grey pocket reiseveske og- travel wallet fra Fjellreven i dag. Bestillte de to sistnevnte p nett ettersom de ikke hadde fargen Dark grey i butikk. Gleder meg til vi nrmer oss turen og jeg har alt av utstyr s jeg kan begynne pakke. Det er jo halve moroa synes n jeg. BTW jeg bestilte Knken sekken i 17', men har en MacBook som er 13'. Br jeg bytte til en mindre sekk, eller er det greit ha i 17' for eventuelt f plass til andre ndvendigheter under reisen? Tror den sekken er 20L hvis jeg ikke tar helt feil, blir det for mye? Hvis noen har en mening eller ett svar p hva som lnner seg setter jeg pris p det.

(Beklager for drlig bildekvalitet. Dere vet, Iphone atm)






Random... #SELFIEOFTHEDAY


xoxo

Just go

"They say happiness is not a destination, it's a way of life. But if you believe the destination will bring happiness in to your life, don't wait, just go"

Endelig. I hele mitt liv har dette vrt en drm. En drm jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle realisere men ante ikke nr, hvordan eller med hvem. Noen ganger m man bare kaste seg ut over klippen og satse p at man lander trygt i vannet. Livet er for kort til ikke kjenne vanndrper som siler ned over fjeset, smake saltvannet og kjenne solen trke det vekk i varmen. Det er n eller aldri tenkte jeg. Det utsette har vrt min "greie" s lenge jeg kan huske, men n tok jeg endelig tak i meg selv og hva jeg nsket fremtiden skulle bringe. N var det min tur til hoppe ut i det. Jeg forberedte meg selv p at dette var en reise jeg skulle p alene ettersom mine nrmeste venner og bekjente hverken har tid, konomi eller mulighet til ta fri i tre mneder. Jeg forskte forestille meg selv alene p tur. "Viljeg klare det? Er jeg selvstendig nok?" Det var en skremmende tanke. Burdejeg virkelig la meg selv reise p en s stor og lang reise alene? Jeg vet jo egentlig at jeg kunne klare det fint, men jeg ville ha noen dele opplevelsene med. Det var da jeg var s heldig komme over Susann. Ei jente med samme reise-drmmer som meg. Jeg dro til Bergen, hun kom til Oslo. Slik har vi blitt bedre kjent. Vi kommer godt over ens, noe som er ett must dersom man skal ut reise sammen. S n har jeg da en reisepartner og ser virkelig frem til dele dette eventyret med Susann og ikke minst, bli bedre kjent. Ordentlig god-jinte!



Amerika er destinasjonen, vi flyr for det meste til stedene vi skal beske, men fra San Francisco skal vi leie en Campervan og kjre langst vestkysten. En hel mned p veien uten noen spesifikk plan fr vi stanser i Las Vegas og blir i noen dager fr vi avslutter det hele med to uker p Hawaii. ALOHA! 20 April sitter vi p flyet til...















Det er ubeskrivelig godt at det kom til nytte vre litt tff, spontan og modig. Jeg bestemte meg i lpet av ett sekund, hadde jeg ikke gjort det og kontaktet Susann ville vi ikke ha sittet her med billetter til Amerika sammen.

xoxo

Galskap

  • Skrevet 01.01.2016 klokka 18:29
  • Kategori: Diverse

Jeg kan ikke vre noe annet enn takknemlig for at jeg har en s stor og flott familie p bde mamma og pappa sin side. Det vokse opp med det beste (skal ikke lyve, men ogs det vrste) av to verdener er absolutt noe jeg er takknemlig for og tenker p ganske ofte. Jeg er s heldig som har bde libanesisk krydder og norske poteter i blodet. Julaftenfeirer jeg alltid med den norske familien min, og p nyttrsaften feirer jeg med den libanesiske og snn har jeg egentlig fordelt disse dagene i mange r. Juleroen og nyttrs galskapen.

Vi libanesere tar ikke lett p muligheten for ha en god fest. Det skal sies! Slike sammenkomster byr alltid p drama, god spennende mat, muligheten for gi totalt f* p dansegulvet, og om du tr og drite deg ut og danse "libanesisk" like there's no tomorrow, ja da er du festens midtpunkt.

Jeg er s utrolig glad og stolt over vre halvt libaneser og halvt norsk. Jeg har to land, to kulturer, to sprk, men ett hjerte. Jeg tror at det er grunnen til mitt pne sinn og mangel p sterke fordommer mot mennesker og kulturer. En god miks av litt forskjellig galskap...



NYE 2015-2016, Godt nytt r! xoxo

Nytt r, nye eventyr

  • Skrevet 31.12.2015 klokka 03:39
  • Kategori: Diverse

Hei alle sammen. Er vel p tide at jeg offisielt melder meg inn i klubben igjen, hvilket betyr - JA jeg skal begynne blogge s mye som mulig. Jeg fler at 2016 har mye by p. Det fr hres s klisje ut som det bare m, men jeg fler virkelig at 2016 er mitt r! Mitt r for opplevelser, jobbe med meg selv og min egen lykke. Jeg vil ogs meddele at jeg har kjpt min aller frste MacBook, ever. En PC/MacBook er jo obligatorisk dersom man vil blogge eller i mitt tilfelle, ogs drive med YouTube, s det er nok en god investering i ha skaffet seg dette dersom jeg skal blogge og lage videoer :)

Som sikkert ikke alle vet skal jeg p Backpacking i Amerika i april 2016 med ei venninne. Gleder meg noe helt vilt mye, og jeg kan ikke vente med blogge/vlogge hele opplevelsen. Jeg har alltid drmt om en evig tur til Amerika (3mnd lol), og at jeg endelig skal f oppleve dette er helt sinnsykt for meg. Jeg har vrt i USA fr, men reisen varte bare i 10 dager. P de ti dagene rakk vi cruise kjapt gjennom det beste av LA og en liten svipptur innom Las Vegas fr vi mtte reise hjem igjen. En smakebit med andre ord - en smakebit s god at jeg bare M tilbake.

Dersom dere nsker flge meg og mine opplevelser i fremtiden er dere mer enn velkommen til lese bloggen min og titte innom YouTube kanalen min. Jeg skal selvflgelig oppdatere begge disse platformene s mye som mulig utenom reisen s det er bare stikke innom.

Hper dere alle har hatt en fantastisk jul med nre og kjre og at dere alle entrer det nye ret med masse positiv energi og positive tanker!



Lifes what you make it.. xoxo

Inside out

  • Skrevet 29.09.2015 klokka 22:21
  • Kategori: Personlig

Det er ett tema jeg gjerne vil ta opp her. Det har vrt mye snakk om dette i media det siste ret og det pvirker oss alle n mer enn noen gang. Hvorfor? Fordi vi alle har tilgang til slike nyheter og bilder uansett hvor vi er. Om det er p telefonen, tv, magasiner, plakater, p blogg, Instagram, Facebook. You name it! Det dukker opp over alt og det kan ikke over ses, kun takles.Kropps-presser temaet folkens. Jeg vil gjerne ta opp noen ting som engasjerer meg rundt dette. For de av dere som kjenner meg vet at jeg har slitt med vekten store deler av livet, og det har pvirket meg mentalt til den dag i dag. Nr jeg er p Instagram og Facebook ser jeg ikke noe annet enn "Goals" -bilder av trente, tynne jenter, slim tea, waist training, juice og smoothie dietter. Det er inspirerende til en viss grad, men s blir man rett og slett dritt lei av se dette over alt!

Jeg er 100% for leve en sunn livsstil, trene og tenke p helsa, men er s lei av f det dyttet inn med spade. For min del er det mer deprimerende enn motiverende. Ender opp med sitte og deprimere over hva jeg ikke har. Det er teit, jeg vet det. Men nr man konstant blir minnet p hva man ikke er, s blir det snn.

Jeg er ganske sikker p at jeg ikke er den eneste som har ett anstrengt forhold til trening og det spise sunt. Det har blitt mer som en ting man tvinges til gjre, fordi det er inn og ikke fordi det forlenger livet. Jeg kan vre rlig og si at jeg ikke har ett sunt forhold til "slanking". Det frste som dukker oppi hodet mitt nr jeg tenker p det ordet er, sulte ihjel, slankepiller, slanke operasjon, avfrings piller osv. Jeg leser slanketips over alt og jeg blir kvalm av bare overskriftene. Hvorfor kan ikke flere fronte livsstil endringer og et sunt forhold til trening og mat? Hvorfor m det alltid vre den tynneste og den som spiser mest grnt som kommer p forsiden? Vi kommer jo i s mange former og fasonger med forskjellige bakgrunner og historier, s det hadde vrt fint kunne se litt variasjon...

Ok, nok klaging. Jeg vet at det er kun deg selv som kan endre ditt nvrende deg og at ting tar tid. Alt handler om finne sin motivasjon og indre driv til fortsette, men hvis ikke det mentale henger med s kommer man dessverre ikke langt. Man kan vr flink i 2-3 uker ogs blir man plutselig sltt i bakken av tanker og flelser som lper lpsk. Det er derfor s viktig ikke tenke at man er beseiret, men at man kun hadde ett lite nederlag, ogs komme seg p fttene igjen, ikke starte p nytt tenke at de 2-3 ukene var forgjeves, men at man tar lrdom av det og holder seg sterkere neste gang. En ting jeg ogs har skjnt er at, det er de som sulter seg selv og kaster seg ut i smoothie, juice og shake dietter som ofte sprekker frst. Rett og slett fordi man nekter seg selv spise.

S p en mte har jeg skjnt hva som trengs. Hva jeg m gjre for komme dit jeg vil. Men det j**la hodet stopper meg gang p gang. Jeg er sykt drlig til holde p motivasjon, det er noe jeg m lre meg. Faktisk noe alle br lre seg. For hvis man har ett nske og en drm, ikke la noen, ikke deg selv eller drlige perioder stoppe deg fra n mlet ditt. En fin og trent kropp er ingenting dersom du ikke er frisk mentalt, du kan se ut som en million dollar og fle deg som Shrek liksom. S jobb med motivasjon, egen lykke innvendig, vr god mot mennesker, lr deg elske deg selv og din personlighet, og er det noe p innsiden du ogs vil forbedre s gjr det! Ikke fordi mennesker oppmuntrer deg eller inspirerer deg, men fordi DU vil og du vil f ett bedre liv av det!

Ganske klisje, men nr du strler p innsiden vises det godt p utsiden! Det er faktisk sant, og det er noe jeg ogs m minne meg selv p. Hver... Dag...


Bare for vise dere noe random bilder (som ikke har noe med saken gjre) og sende litt kjrlighet ♥

- Sarah

It's OK not to be OK

  • Skrevet 28.09.2015 klokka 13:33
  • Kategori: Personlig

I det frste innlegget jeg la ut her p bloggen skrev jeg rlig og personlig hva jeg fler. N har jegingen problemer med at folk vet hva jeg fler fordi jeg vet jeg ikke er alene om disse flelsene, uansett hvor perfekt liv det virker som man har p Facebook eller Instagram s er realiteten at det kun er en fasade for vre ekte flelser. Du er en robot hvis du har det bra 24/7. S real talk..

Det er ingen hemmelighet at vi mennesker ikke alltid har det bra. Nr ble det egentlig ett tabu og snakke om drlige flelser? Hvorfor forventes det at man skal svare "Jeg har det bra" nr noen spr deg "Hvordan gr det?". Skal vi mtte lyve om vre egne flelser for ikke gjre andre ukomfortable?

Mange av de som kjenner meg tenker sikkert at jeger ei blid og lykkelig jente som alltid "har det bra", men det er ikke tilfelle. Jeg har ogs mine problemer med selvtillit, psykisk utmattelse og personlige problemer. Jeg snakker ikke ndvendigvis om det med mennesker, selv ikke mennesker som str meg nr engang. Jeg liker holde ting for meg selv, fordi jeg fr en flelse av at 1) folk egentlig ikke bryr seg eller 2) at de ikke vet hvordan de skal reagere dersom jeg ikke har det bra. Jeg vil spare dem for den ukomfortable flelsen. Ikke missforst meg, jeg har familie og venner jeg kan snakke med som virkelig bryr seg, men det er ikke alltid like lett for andre mennesker forst andres smerter.

Folk m forst at det er OK ikke ha det bra. Det er mer enn greit at man fler seg nedenfor og sliter med diverse problemer. Det er vondt mtte skjule at man ikke har det bra, over lengre tid. Til slutt s sprekker man. Mange tror at man bare er oppmerksomhets syk nr man viser at man har det vondt, men det er helt feil. De som utstrler det at de er "oppmerksomhets syke" er kanskje de som trenger mest hjelp. S gi alltid en hnd til de som ikke har det s greit, oghusk at neste gang du spr noen om hvordan det gr, er det like stor kjangs for at vedkommende svarer "drlig" som "bra"..

- Sarah

akseptere seg selv

  • Skrevet 27.09.2015 klokka 21:11
  • Kategori: Personlig

Hvor skal jeg starte? Jeg fler at jeg har s mye p hjertet som m ut. Jeg har s mange flelser og tanker jeg ikke vet hvordan jeg skal sette ord p. De ligger p en mte p tungen og i fingertuppene, klar til bli videreformidlet, men hverken hodet eller tungen klarer formulere det p en bra nok mte...

Men vi prver.. Frst og fremst, velkommen til min blogg. Vi gr rett p sak.Det er s mye jeg vil gjre, det er s mye jeg vil si og s mye flelser som skal ut. Jeg har kommet til ett punkt i livet hvor jeg fler jeg har mistet tid. At tiden ikke strekker til, at jeg ikke er bra nok, at ting skulle vrt annerledes uten at jeg mtte jobbe for det. Er det bare jeg som sitter og fler det snn? At alt er hplst? Det er s mye som m gjres, s mye som m endres og forbedres, og nr jeg tenker p hvor mye tid man trenger, s fr jeg panikk. Roma ble ikke bygget p en dag, og ingenting endrer seg over natten. Ikke for det bedre ihvertfall. Skal man ha det bra med seg selv og gjre noe med livet s m man jo jobbe. Jobbe for holde motet og motivasjonen oppe. Det er rart det der. Hvordan man m jobbe for alt man nsker seg, hvor mye tid og energi man m legge i for at man selv skal ha det bra og vre fornyd, og at alt kan rase sammen p ett sekund. Alt man har jobbet og strebet etter ligger plutselig i fortiden, ett sekund siden -fortiden. Ting kan endre seg raskere enn lynet.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kommet til denne grensen som skiller mellom en mrk ntid og en lys fremtid. Jeg har aldri klart krysse den helt. Alltid s ender jeg opp rett bak. Der kan jeg st i noen dager fr jeg sakte men sikkert blir dratt tilbake. Det som er frustrerendeer at jeg vet hva som m til for at jeg skal klare krysse den grensa og komme meg over p den andre siden. Ikke det at gresset er grnnere der, men om jeg kommer meg ut av den mrke skogen jeg er i n og gr fremover kommer jeg kanskje til ett lys engang? Ett punkt i livet hvor jeg kan ha det bra med meg selv og endelig fle meg frisk. Ja jeg sa det, frisk. Jeg klarer ikke sette ord p hvordan "syk" jeg er akkurat n. Men jeg fler meg ikke bra. Ikke fysisk, men psykisk. Det skjer s mye rundt oss om dagen, alt pvirker. Om det er en artikkel i en avis, p nett eller telefon, eller tv. Alt pvirker p en eller annen mte, og man kan liksom ikke ignorere det med mindre man flytter til ett de og forlatt sted midt i skogen.

I mitt tilfelle er det ikke nok med alt rundt meg som skjer i ntid, fortid hjemsker ogs, til og med mennesker. Fortiden fordi den fr meg til sitte tenke p alt jeg kunne gjort annerledes, alt som har skjedd i livet som har pvirket meg og gjort meg til den jeg er i dag, p godt og vondt- og mennesker fordi de alltid klarer skuffe, snu ryggen eller sre deg. Det er s mye og alt kommer p en gang!

Jeg vil jo bare ha det bra med meg selv. Jeg vet vi mennesker sliter, vi alle sliter. Vi glemmer oss selv oppi alt som skjer rundt oss. Derfor er det s viktig huske at man m jobbe med seg selv. Hele tiden. Ikke bare i noen dager, uker eller mneder, men livet ut.Du skal jo kunne leve med deg selv for resten av ditt liv, og ville det ikke vrt lettere hvis du var lykkelig og med tiden, akseptere den du er?

Helt rlig s har jeg s mye p hjernen at jegfler at alt jeg sier blir en god blanding av galskap. Beklager hvis jeg gjentar meg selv eller ikke klarer formidle ord p en mte dere alle forstr, men jeg er hundre prosent sikker p at jeg ikke sitter alene her i verden med disse flelsene og tankene, derfor vil jeg bruke denne bloggen til dele tanker, inspirere og motivere p alle slags mter. Vi har alle noe tilby, vi betyr alle like mye og vi har alle en grunn til at vre ftter er plantet p denne jorden. Vi m bare lre oss akseptere oss selv og alt som skjer i livet der vi er n for bli lykkeligere. Nr vi slutter kjempe i mot alt det negative som skjer tror jeg vi ogs vil merke at livet faktisk kanbli lettere. Godta ting som det er n og heller tenk positivt og jobbe mot det bedre. Det er jeg ihvertfall sikker p at jeg skal starte med fra n av. Jobbe med meg selv, mine flelser og mitt selvbilde, s hper jeg og tror at alt annet jeg nsker i livet skal komme lettere med tiden. Jeg tror det er derfor jeg har flelse av at alt str fast n. I kjrligheten og livet generelt, fordi jeg ikke aksepterer og fordi jeg ikke jobber med meg selv frst. Nr jeg har gjort det, vil nok andre ting komme p lpende bnd...

- Sarah

Sarah Abouzelof


KONTAKT
sarahbornstedt@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits