Sarah Abouzelof

Å akseptere seg selv

  • Skrevet 27.09.2015 klokka 21:11
  • Kategori: Personlig

Hvor skal jeg starte? Jeg føler at jeg har så mye på hjertet som må ut. Jeg har så mange følelser og tanker jeg ikke vet hvordan jeg skal sette ord på. De ligger på en måte på tungen og i fingertuppene, klar til å bli videreformidlet, men hverken hodet eller tungen klarer å formulere det på en bra nok måte...

Men vi prøver.. Først og fremst, velkommen til min blogg. Vi går rett på sak. Det er så mye jeg vil gjøre, det er så mye jeg vil si og så mye følelser som skal ut. Jeg har kommet til ett punkt i livet hvor jeg føler jeg har mistet tid. At tiden ikke strekker til, at jeg ikke er bra nok, at ting skulle vært annerledes uten at jeg måtte jobbe for det. Er det bare jeg som sitter og føler det sånn? At alt er håpløst? Det er så mye som må gjøres, så mye som må endres og forbedres, og når jeg tenker på hvor mye tid man trenger, så får jeg panikk. Roma ble ikke bygget på en dag, og ingenting endrer seg over natten. Ikke for det bedre ihvertfall. Skal man ha det bra med seg selv og gjøre noe med livet så må man jo jobbe. Jobbe for å holde motet og motivasjonen oppe. Det er rart det der. Hvordan man må jobbe for alt man ønsker seg, hvor mye tid og energi man må legge i for at man selv skal ha det bra og være fornøyd, og at alt kan rase sammen på ett sekund. Alt man har jobbet og strebet etter ligger plutselig i fortiden, ett sekund siden -fortiden. Ting kan endre seg raskere enn lynet.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kommet til denne grensen som skiller mellom en mørk nåtid og en lys fremtid. Jeg har aldri klart å krysse den helt. Alltid så ender jeg opp rett bak. Der kan jeg stå i noen dager før jeg sakte men sikkert blir dratt tilbake. Det som er frustrerende er at jeg vet hva som må til for at jeg skal klare å krysse den grensa og komme meg over på den andre siden. Ikke det at gresset er grønnere der, men om jeg kommer meg ut av den mørke skogen jeg er i nå og går fremover kommer jeg kanskje til ett lys engang? Ett punkt i livet hvor jeg kan ha det bra med meg selv og endelig føle meg frisk. Ja jeg sa det, frisk. Jeg klarer ikke sette ord på hvordan "syk" jeg er akkurat nå. Men jeg føler meg ikke bra. Ikke fysisk, men psykisk. Det skjer så mye rundt oss om dagen, alt påvirker. Om det er en artikkel i en avis, på nett eller telefon, eller tv. Alt påvirker på en eller annen måte, og man kan liksom ikke ignorere det med mindre man flytter til ett øde og forlatt sted midt i skogen.  

I mitt tilfelle er det ikke nok med alt rundt meg som skjer i nåtid, fortid hjemsøker også, til og med mennesker. Fortiden fordi den får meg til å sitte å tenke på alt jeg kunne gjort annerledes, alt som har skjedd i livet som har påvirket meg og gjort meg til den jeg er i dag, på godt og vondt- og mennesker fordi de alltid klarer å skuffe, snu ryggen eller såre deg. Det er så mye og alt kommer på en gang!

Jeg vil jo bare ha det bra med meg selv. Jeg vet vi mennesker sliter, vi alle sliter. Vi glemmer oss selv oppi alt som skjer rundt oss. Derfor er det så viktig å huske at man må jobbe med seg selv. Hele tiden. Ikke bare i noen dager, uker eller måneder, men livet ut. Du skal jo kunne leve med deg selv for resten av ditt liv, og ville det ikke vært lettere hvis du var lykkelig og med tiden, akseptere den du er? 

Helt ærlig så har jeg så mye på hjernen at jeg føler at alt jeg sier blir en god blanding av galskap. Beklager hvis jeg gjentar meg selv eller ikke klarer å formidle ord på en måte dere alle forstår, men jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke sitter alene her i verden med disse følelsene og tankene, derfor vil jeg bruke denne bloggen til å dele tanker, inspirere og motivere på alle slags måter. Vi har alle noe å tilby, vi betyr alle like mye og vi har alle en grunn til at våre føtter er plantet på denne jorden. Vi må bare lære oss å akseptere oss selv og alt som skjer i livet der vi er nå for å bli lykkeligere. Når vi slutter å kjempe i mot alt det negative som skjer tror jeg vi også vil merke at livet faktisk kan bli lettere. Godta ting som det er nå og heller tenk positivt og jobbe mot det bedre. Det er jeg ihvertfall sikker på at jeg skal starte med fra nå av. Jobbe med meg selv, mine følelser og mitt selvbilde, så håper jeg og tror at alt annet jeg ønsker i livet skal komme lettere med tiden. Jeg tror det er derfor jeg har følelse av at alt står fast nå. I kjærligheten og livet generelt, fordi jeg ikke aksepterer og fordi jeg ikke jobber med meg selv først. Når jeg har gjort det, vil nok andre ting komme på løpende bånd...

 

- Sarah

Sarah Abouzelof


KONTAKT
sarahablogg@gmail.com

Search

Bloggdesign

hits